Beskrivelse

Adi Enberg, Marina Noreg, Magdalena Freud Joyce, tre gåtefulle og mangslungne kvinner som prega og sjølve blei livsfarleg merka av tida dei levde i. Med skjebneåra 1939-1942 som dreiepunkt er Magdalenafjorden ein vidt forgreina samtidsroman frå vår nære fortid. Handlinga spenner frå Narvik i nord, over Lovra i litteraturen til Spania i reaksjonens mørke.

Midt under krigen gjer den unge redararvingen Conrad Tandem ei forretningsreise tvers gjennom Europa frå sør til nord. Eit par tiår seinare får sjøguten Frank «Keu» Tverrli ikkje landlov i USA. Til gjengjeld blir han ei kjempe som flyttar bilar med berre nevane, tygg knivblad og spyttar spikrar. Dessutan kjenner han Prinsen av Asturias og den katalanske forfattaren Josep Pla. Og mange kvinner, oppdikta og historiske, truverdige og trulause. Ein ting er å overleva, noko anna å leva vidare.

Dette sier anmelderne:
"Kjartan Fløgstad avslører på lynskarpt vis hvordan språket tildekker virkeligheten.
Storartet diktning på historisk materiale.
(...) grensesprengende stil, et avslørende motspråk og en like skarpsynt ideologikritisk metode, som nå igjen kommer til uttrykk med «Magdalenafjorden», og som kort og godt framstår som et nytt høydepunkt i Fløgstads forfatterskap.
Olav Løkken Reisop, Dagbladet

"Velopplagt Fløgstad". "Virkelig historie og diktning glir sømløst over i hverandre i en mangslungen intrige"
Terningkast 5
Sindre Hovednak, VG

"Dikt og sannhet i skjønn forening.
Med vilt og humørfylt ordkløveri avdekker Kjartan Fløgstad forbindelser mellom internasjonal storpolitikk og europeisk åndselite.
Med en form for kritisk avsløringsstrategi, som leker med og overskrider den realistiske normen, avdekker romanen sammenhenger og forbindelser vi ikke til daglig tenker over. Teksten byr oss motstand og krever langsom lesning. Men du verden - her er det mye å hente. Teksten danner et utall forbindelser i ulike retninger og leker imponerende med kulturarven: Les om hvordan sorgen og gleden vandrer til hope i denne teksten!"
Astrid Fosvold, Vårt land

"De er alle komplekse, flertydige fortellinger, roteskap og overflødighetshorn, men skal man driste seg til å sammenfatte dem ser man en viss sammenheng utover titlene. Den første handlet om nazismens overlevelse under overflaten etter Annen verdenskrig, den andre handlet om hvordan tøyse- og underholdningssamfunnet beveger seg mot det totalitære. I «Magdalenafjorden» møter vi spansk fascisme, tysk okkupasjon av Norge og den internasjonale kapitalismen representert ved redernæringen. Fløgstad later ikke som om det kommer som en overraskelse på noen at det ligger grums under en polert overflate. Bøkene handler i stedet om hvordan det kan bli slik, og hva det fører med seg"
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

"Det siste man bør ønske seg fra Fløgstad, er balanserte og veltempererte romaner."
Ingunn Økland, Aftenposten

"Da Kjartan Fløgstad i et intervju ved lanseringen av sin forrige roman Nordaustpassasjen (2012) hevdet at det skulle være mulig å skrive betydningsfulle verk også etter fylte 70 - og nevnte Philip Roth som eksempel - kunne det synes som om han satte en skyhøy standard for fortsettelsen på sitt allerede kanoniserte forfatterskap. Hans siste fire romaner - fra Grand Manila (2006) til Kjartan Fs seneste nedtegnelser til allmennheten, Magdalenafjorden - står likevel som solide bud på at han kan få rett. Stilt overfor en ny roman av Kjartan Fløgstad presses leseren allerede etter noen få sider inn i grubling om den historiske romanens muligheter i møte med vår nære fortid, og om den avgjørende betydning det historiken Eric Hobsbawn kalte «ekstremismens tidsalder» (1914-1991) har hatt for hvordan verden omkring oss ser ut akkurat nå. Fløgstad er en udiskutabel gigant som skriver verk vi ikke kommer langt i før diskusjonen liksom velter opp i oss.
(...)
I motsetningen mellom det litterære overflødighetshornet og en nærmest eksorsistisk optikk ligger en av grunnene til at Magdalenafjorden driver leseren mellom begeistring og raseri fra første til siste side.
(...)
Til gagns oppfyller Fløgstad Horace Engdahls krav til den gode litteraturkritiker: «En riktig kritiker skall vara ett permanent hygieniskt problem för vanetänkande människor.» Få kan som Fløgstad rykke oss ut av vanetenkningen, til tross for at - eller nettopp fordi! - konklusjonene jeg mener å kunne lese ut av romanen gir meg lyst å kyle boken hans knallhardt i veggen."
Bernhard Ellefsen, Morgenbladet

"Fløgstad vil truleg også denne gong få høyra at teksten hans blir for intrikat, flat, kronglete, politisk doserande, med for mange essayistiske sidesprang og for lite psykologisk innleving. For igjen gjer forfattaren sitt beste for å oppheva «intrigens tyranni» og syna at det for ein kunstnar er «viktigare å bli uomgjengeleg enn å vera omgjengeleg», at det ambisiøst komplekse ofte er meir givande enn det enkle, glatte, friksjonsfrie."
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad