Sent på dagen

Vegos setninger virker å være skrevet av et menneske i full kontroll over det ofte så uregjerlige språket. […] Det er først under andre gjennomlesning jeg virkelig oppdager hvor sømløst romanen tildrar seg, som om noen har byttet ut druesaftglasset mitt med rødvin eller blod mens jeg gløttet bort på solnedgangen. Ikke som i at det blir en spøkelsesfortelling som sådan, Vegos beskjeftigelse er stemning, ikke spenning. Men denne metafysikken er like fullt en effektfull påminnelse av hvordan følelser, opplevelser og erfaringer setter seg i husveggene, at huset rommer vår sorg og vår glede. Alle hjem er et "minnenes tabernakel", som det heter om godset i "Jane Eyre". "Sent på dagen" bør forstås som en bok om å kjempe mot tapserfaringer ved å tilbe denne helligdommen. Bildet Vego presenterer er like sant som melankolsk: Det vi en gang hadde, mister vi nærmest umerkelig i det stille: "Jeg blør nesten ikke mer nå. Det som kommer ut av meg, er støv".

Dansk-norske Kristin Vego fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for novellesamlingen "Se en siste gang på alt vakkert" i 2021. Når hun nå også debuterer som romanforfatter har hun med seg novelleformens fasthet og konsentrasjon. […] Måten Vego formidler og formulerer følelser på er fine, nærmest lyriske bilder som oppleves nesten kroppslig.

… en finstemt fortelling om kjærlighet og savn.

Ein påtakeleg god roman. […] Det er truleg umogleg å slutte frå det einskilde til det allmenne når det kjem til litterær kvalitet, men i Vegos tilfelle er det særleg evna til å skrive fram ei karakteristisk stemning og sinnelag, ein neddempa elegi over ei tid og eit samliv som har runne ut i sand, som gjer inntrykk. Skildringar av samspelet mellom natur og menneske er eit anna litterært spor som tilfører Vegos roman eit særskilt preg. […] Naturen viser seg i form av eit stort, mytisk landskap, lett hylla inn av dis eller skodde, slik også realismen i Vegos roman sklir mellom røyndom og draum … […] Stadige drypp frå litterære heltinner kunne lett ha ført til ein pretensiøs, pompøs og litterært problematisk tekst. I Kristin Vegos tilfelle vil eg hevde at det for det første viser ein litterært mogen forfattar og deretter at det ikkje er ei ulempe med ein medviten litterær bagasje for ein som vil skrive godt. Og som den amerikanske forfattaren og litteraturkritikaren T.S. Eliot klokt har hevda: Umogne diktarar imiterer, mogne diktarar stel. Dårlege diktarar maltrakterer det dei tar, gode diktarar gjer det til noko betre eller i det minste til noko anna. Om de skulle vere i tvil: Kristin Vego høyrer til i siste kategori.

Full klaff i første romanforsøk. … Dansk-norske Kristin Vego (32) demonstrerer i sin første roman at hun har et umiskjennelig talent for både stemning og spenning. "Sent på dagen" er tettpakket av uanstrengte litterære referanser i tillegg til flotte metaforer … […] Melankolsk, absolutt, men Kristin Vegos skildring av tiden som går, av årstider som skifter, er først og fremst full av skjønnhet. I likhet med juryen som tildelte henne den norske debutantprisen, drister jeg meg til å slå til med et så stort ord.

En imponerende litterær konstruktion, der formår at give form til erindringens flygtighed. Den markerer et ambitiøst spring i Kristin Vegos forfatterskab, som herfra bliver yderst interessant at følge …

En stemning af noget foruroligende, noget goth, noget spøgelsesagtigt … Ligesom drømme giver Vegos prosa os stærke billeder, der på én gang er klare og flimrende.

Jeg sætter stor pris på bogens omhyggelige, originale og elegant formulerede iagttagelser af forskellen på de forskellige årstiders tåge ... De giver på en diskret, men virkelig effektiv måde, kærlighedshistorien ekstra gennemslagskraft.

Vego skriver det hele frem med stimulerende glidninger mellem dengang og nu. Søgende, tøvende. ... På den måde tilføres fortællingen liv og litterært schwung, og det samme gør de mange, ofte virkelig smukke beskrivelser af lyset og landskabet.

Vinneren av Tarjei Vesaas’ debutantpris 2021 viser at hun er noe mer enn et blaff. I denne romanen flyter drøm og virkelighet over i hverandre i en sanselig, konsentrert fortelling om kjærlighet og tap og om de fine trådene av minner livet består av.