Det tomme toget

En drøm å lese - «Det tomme toget» er så stille og samtidig så mektig, er det nok bare et spørsmål om tid før Øivind Hånes igjen blir nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

En lavmælt og kraftig fortelling som viser hvordan barndommens gleder kan lyse gjennom et helt liv.

Helt på tampen av bokhøsten kommer denne lavmælte perlen fra Øivind Hånes, en forfatter som «alltid har vært der», men ikke krevd så mye oppmerksomhet - bortsett fra da han ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for 'Pirolene i Benidorm' i 2005. Men trolig er det 'Det tomme toget' som kommer til å bli stående som hans store roman.

Elegant, perspektivrik pendling i tid og rom.

Å lese Øivind Hånes’ selvbiografi er som å finne en gullklump i sanden mens du vader i din barndoms bekk en varm sommerdag.

Øivind Hånes skriv klokt, effektivt og vakkert om liv som har vore.

Fortelleren virker imidlertid svært forsont med livets forgjengelighet, og flere ganger i løpet av lesningen tenker jeg at Hånes er tett ved å greie det vanskelige kunststykket å skrive en roman om lykken. For selv om barndommens idyll for lengst er forbi, så lever den videre her, i dikterisk form; i romanen skinner de fine sommerukene like sterkt som den gang.

Øivind Hånes’ roman om en grenseoverskridende togreise er en av de største overraskelsene fra bokhøsten 2022. [...] DET TOMME TOGET er en kort, lettlest roman med litterær tyngde. La oss ikke glemme den når status for bokåret 2022 skal gjøres opp.

Denne romanen er ei vakker bok. Språket er vakkert, presist, rytmisk, melodiøst, malende. Og fortellingen er interessant og fengende i all sin naturlige surrealisme.