Skråpånatta

MESTERLIG MYTTING! For en avslutning på Lars Myttings storverk: Den dramatiske ‘Skråpånatta’ er en forfattermessig triumf.

EN FANTASTISK TRILOGI ER I MÅL. Med episk intensitet og dramatisk fortellerkraft ruller nå historien inn i 1930-årene, i en fortelling som strekker seg over fire hundre år.

’Skråpånatta’ er først og fremst en stor og rik roman. Den er som en brønn som ikke går tom. Det tok ikke lang tid før jeg opplevde boka som en film. Mytting skriver sånn at det oppstår bilder og det vil ikke overraske om det blir film av dette stoffet. […] Likevel, ‘Skråpånatta’ er en av høstens aller beste bøker. Mytting på sitt beste.

Det tredje bandet i heknetrilogien, ‘Skråpånatta’, innfrir det ‘Søsterklokkene’ og ‘Hekneveven’ lova. Her er ingen store overraskingar eller uventa skruar, berre meir av det som gleda mange tidlegare: Ei mytisk eventyrforteljing i botnen. Gode miljøskildringar. Ein interessant hovudperson. Eit vell av andre romanfigurar. Lokal forankring, språkleg og geografisk. Band mellom land. Innsikt i naturen, historia, folket. Rett og slett solid romanhandverk.

STORSLÅTT FINALE. Lars Mytting samlar trådane i eit heilstøypt storverk om vevnad, kyrkjeklokker og minne. Ventetida er over. Siste bindet av Lars Myttings Hekne-trilogi er no i bokhandelen. Bør du lese ho? Eg er ikkje i tvil. Set du pris på velskrivne romanar med intens spenning og full av replikkar som sit som ordspråk – og med et vell av historisk og teknologisk kunnskap som dei fleste kan lære noko nytt av, er svaret, utan atterhald: Ja.

Fortellingen om presten på Butangen og hans livskamp rører alle sanser. For i avslutningen på Hekne-trilogien ligger en gedigen vilje til å gjenopprette rettferdighet og godhet etter at Satan har fart gjennom bygda og landet og verden – og gjort sitt illeluktende fornødne. Det begynner og avslutter så vakkert med de to sammenvokste søstrene som ved vevstolen advarte mot det de så skulle komme. Alt henger sammen med alt, og absolutt alt får sin rettferdige slutt i Myttings trilogi – og også sin nye spede begynnelse.

FLAMMENDE KLIMAKS FRA LARS MYTTING. Om det er mye plott i ‘Skråpånatta’, er det også en dyp og ikke minst kunnskapsrik kjærlighet til Gudbrandsdalens språk og kultur.

At Lars Mytting er en framifrå forteller, vet alle som har lest ei eller flere av bøkene hans. Med «Skråpånatta» er han formidabel. Når forfatteren etter tre år «endelig» er ute med det etterlengtede manuset til tredje og siste del av sammenvokste Hekne-søstrene, er det nemlig med sjelden fortellerglede.

’Skråpånatta’ har alle de kvalitetene som også kjennetegnet de første bøkene i trilogien: Episk fortellerkraft kombinert med skarpt blikk for menneskelig dårskap og menneskelig mot, og med et hvast, men også kjærlig blikk på den spesielle avarten av menneskelig røff omgangsform som utøves i Bygde-Norge. Lars Myttings intimkunnskap om dølens væremåte avføder mange og særdeles humoristiske og overraskende situasjoner. Stor dramatikk og stor underholdning i skjønn forening kjennetegner dette tredje bindet i trilogien.

SMELLVAKKER SLUTT FOR MYTTINGS FAMILIESAGA. Lars Myttings 'Skråpånatta' er blant de beste bøkene anmelderen har lest av en nålevende norsk forfatter.

MYTTING PÅ ØVERSTE HYLLE. 'Skråpånatta' er medrivende og storslått dikting frå Lars Mytting. [...] Hekne-trilogien under eitt, og kanskje særleg 'Skråpånatta', er prega av litterært handverk av ypparste merke.