<p><em>Inkluderingskompetanse </em>gir gjennom 18 bidrag en innføring i bruk av metoder for tett samarbeid med arbeidsgivere og arbeidssøkere for å oppnå en vanlig ansettelse, tilrettelegging av arbeidsoppgaver på arbeidsplassen, veiledning og oppfølging av både arbeidssøkere og arbeidsgivere. Denne systematikken er kjernen i inkluderingskompetansen og er også kjent under betegnelsen Supported Employment (SE) og «place then train».</p> <p>Virksomheter har ikke alltid den kunnskapen som trengs for å tilrettelegge jobber og arbeidsoppgaver for mennesker med store bistandsbehov. Hjelpeapparatets kompetanse og ansvar må derfor rustes opp. Inkluderingskompetanse i NAV og i andre deler av støtteapparatet, det vil si å utdanne jobbspesialister med ferdigheter i metodisk bruk av den ordinære arbeidsplassen, vil bidra til å styrke motivasjon og mestringsevne, jobbresultat, jobbfastholdelse, karriereutvikling, selvforsørgelse, tilfriskning og livskvalitet, hevder forfatterne.</p> <p>"Hjelpeapparatet bør ha kjennskap til ulike tilnærminger til arbeidsinkludering. Dette kan være helt sentralt for å få mennesker med bistandsbehov ut i ordinær jobb, og en bok fra 2014 gir noen verktøy." <a href="https://napha.no/content/15074/nyttig-bok-om-inkluderingskompetanse" target="_blank">NAPHA</a></p> <p>Innholdsfortegnelse:</p> <p><iframe src="//e.issuu.com/embed.html#1324688/68732233" style="border:none;width:100%;height:500px;"></iframe></p>
<p>Det er ikke bruk av alkohol i arbeidsrelaterte gråsoner som er problemet for arbeidslivet. Det er hovedsakelig den atferden som kan følge av et for høyt inntak av alkohol som fører negative konsekvenser med seg. Hvor går grensene? Hvor mye synes vi at man kan tillate seg hos oss?</p><p>Det er ikke tippelaget på jobben eller VM-veddemålene som skaper spilleavhengige. Det er heller ikke bruk av sosiale medier eller engasjerende dataspill noen timer en ettermiddag som er problemet for arbeidslivet. Problemet er snarere mangelen på definisjon av når dette går ut over den tiden som skulle vært brukt på arbeid.</p><p>Et samarbeid mellom ledelse og ansatte om en felles rusmiddelpolitikk kan gi grunnlag for en konstruktiv rusmiddelkultur i bedriften. Gjennom dialog kan man lage retningslinjer som definerer når aktiviteter i privatlivet går ut over jobben. Er man tydelig, kan man lettere fange opp problematferd på et tidlig stadium, før konsekvensene blir dramatiske.</p><p>Forfatterne bak denne boken arbeider alle til daglig ved Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk, AKAN. De har jobbet på dette fagfeltet i en årrekke, ved Arbeidsforskningsintituttet (AFI) og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og i ulike organisasjoner og bedrifter.</p>