<p>Vesaas vart fødd på garden Vesaas i Vinje 20. august 1897. Han var den eldste av tre søner, og difor odelsgut. Men Vesaas avslørte snart at han ville gå ein annan veg; det var skrive han ville. Vinje var den faste bustaden hans gjennom heile livet, men han reiste mykje kring i Europa.</p>
<p>Etter eit år på Voss folkehøgskule og avtent verneplikt som gardist, byrja Vesaas i 1920 å skrive skisser, dikt og artiklar for lokale aviser. Året etter vann han førstepremien i ei vekebladtevling med eit prosadikt. Same året sende han ein roman til eit forlag, men den vart refusert. Oppmuntra vart han likevel; snart vann han førstepremien i ein novellekonkurranse (1922), og det skulle ikkje ta lang tid før han fekk gitt ut den første romanen sin, <em>Menneskebonn</em> (1923).</p>
<p>Etter <em>Menneskebonn</em> gav Vesaas ut åtte romanar, to skodespel, ei diktsamling og ei novellesamling, før han fekk eit gjennombrot med <em>Det store spelet</em> i 1934. Same året gifte han seg med lyrikaren Halldis Moren. Ekteparet slo seg ned på Midtbø, og året etter kom det første barnet, Olav.</p>
<p>Vesaas følgde godt med på moderne litteratur og teater, og fornya sjølv norsk prosadikting. Dei beste romanane sine skreiv han i sekstiårsalderen, som <em>Fuglane</em>, med den ugløymelege "tusten" Mattis, <em>Is-slottet</em> og den siste prosaboka <em>Båten om kvelden</em>. I sentrum av Vesaas' verker er gjerne menneske i møte med destruktive krefter i og utafor seg sjølv, det er eksistensielle kriser han oftast skildrar. Mellom hans mest kjende og verdsette bøker er også <em>Kimen</em> (1940), eit tett drama i eit lite øysamfunn og den første av Vesaas' store symbolromanar, og <em>Huset i mørkret</em> (1945), ein rein allegori over Noreg under krigen.</p>
<p>Vesaas debuterte seint som lyrikar, trass i at prosaen hans er full av lyriske element frå starten av. Samlinga <em>Kjeldene</em> kom ut i 1946, og etter kvart kom fem samlingar til, med ikoniske dikt som "Snø og granskog", "Regn i Hiroshima" og "Det ror og ror" - eit samla diktkorpus som står sentralt i den norske etterkrigslyrikken.</p>
<p>For novellesamlinga <em>Vindane</em> fekk han Veneziaprisen i 1953, og med det eit internasjonalt gjennombrot. I 1964 vart han som første nordmann tildelt Nordisk Råds litteraturpris, og for dei pengane oppretta han ein eigen pris – Tarjei Vesaas' debutantpris, som i dag har svært mykje å seie for nye forfattarar.</p>
<p>Bøkene til Vesaas er omsette til 32 språk.</p>
<p><strong>Utgivingar</strong></p>
<p>ROMANAR<br />
Menneskebonn. 1923<br />
Sendemann Huskuld. 1924<br />
Grindegard. 1925<br />
Grindekveld. 1926<br />
Dei svarte hestane. 1928<br />
Fars reise. 1930<br />
Sigrid Stallbrokk. 1931<br />
Dei ukjende mennene. 1932<br />
Sandeltreet. 1933<br />
Det store spelet. 1934<br />
Kvinnor ropar heim. 1935<br />
Hjarta høyrer sine heimlandstonar. 1938<br />
Kimen. 1940<br />
Huset i mørkret. 1945<br />
Bleikeplassen. 1946<br />
Tårnet. 1948<br />
Signalet. 1950<br />
Vårnatt. 1954<br />
Fuglane. 1957<br />
Brannen. 1961<br />
Is-slottet. 1963<br />
Bruene. 1966<br />
Båten om kvelden. 1968</p>
<p>NOVELLER<br />
Klokka i haugen. 1929<br />
Leiret og hjulet. 1936<br />
Vindane. 1952<br />
Ein vakker dag. 1959</p>
<p>DIKT<br />
Kjeldene. 1946<br />
Leiken og lynet. 1947<br />
Lykka for ferdesmenn. 1949<br />
Løynde eldars land. 1953<br />
Ver ny, vår draum. 1956<br />
Liv ved straumen. 1970</p>
<p>SKODESPEL<br />
Ultimatum. 1934<br />
Guds bustader. 1925<br />
Morgonvinden. 1947</p>
<p><strong>Sal til utlandet</strong></p>
<p><em>Båten om kvelden </em> 1968<br />
Frankrike, Georgia, Bulgaria, Sverige, Danmark, Sveits/Tyskland, England</p>
<p><em>Bruene</em> 1966<br />
Sverige, Danmark, Finland, Sveits/Tyskland, Frankrike, England, USA, Georgia</p>
<p><em>Is-slottet</em> 1963<br />
Bulgaria, Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Island, Italia, England, USA, Frankrike, Polen, Israel, Japan, Tyrkia, Georgia, Spania, Korea, Russland, Romania, Ukraina, Makedonia, Kroatia</p>
<p><em>Brannen</em> 1961<br />
Frankrike, Danmark, Finland</p>
<p><em>Ein vakker dag</em> , noveller 1959<br />
Danmark, Sverige , Frankrike</p>
<p><em>Fuglane</em> 1957<br />
Bulgaria, Sverige, Danmark, Finland, Færøyene, England, Frankrike, Italia, Polen, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Tyskland, Sveits, Hellas, Litauen, Nederland, Georgia, Island, Korea, Tyrkia, Russland, Israel, India</p>
<p><em>Ver ny vår draum</em> dikt 1956<br />
Danmark</p>
<p><em>Vårnatt</em> 1954<br />
Sverige, Danmark, Finland, Frankrike, Island, England, USA, Tyskland, Kroatia, Polen, Spania/Sør-Amerika</p>
<p><em>Vindane,</em> noveller 1952<br />
Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Georgia</p>
<p><em>Løynde eldars land</em> , dikt 1953<br />
USA</p>
<p><em>Signalet</em> 1950<br />
Danmark</p>
<p><em>Tårnet</em> 1948<br />
Danmark, Sverige</p>
<p><em>Bleikeplassen</em> 1946<br />
Danmark, Sverige, Spania</p>
<p><em>Huset i mørkret </em> 1945<br />
Polen, Sverige, Danmark, Frankrike, England, Tsjekkia</p>
<p><em>Kimen</em> 1940<br />
Sverige, Danmark, Frankrike, England, USA, Polen, Tsjekkia, Romania, Slovenia, Georgia</p>
<p><em>Kvinnor ropar heim</em> 1935<br />
Tyskland</p>
<p><em>Det store spelet </em> 1934<br />
Danmark, USA, Polen, Romania, Russland, Tyskland, Tsjekkia</p>
<p><em>Sandeltreet </em> 1933<br />
Danmark, Frankrike</p>
<p><em>Klokka i haugen</em> 1929<br />
Østerrike</p>
<p><em>Dei svarte hestane 1928</em><br />
Østerrike, Ungarn, Sverige, Frankrike</p>
<p><em>Dikt i utval</em><br />
Tyskland, Kroatia, Frankrike, USA, Georgia, Canada</p>
<p><em>Liv ved straumen </em> dikt 1970<br />
Danmark, Sveits, Frankrike</p>
<p><em>Huset og fuglen - </em>Tekster og bilete 1919 – 1969 redigert av Walter Baumgartner. 1971<br />
Sverige</p>
<p>Utvalgte noveller – <em>Under hjulet</em><br />
Danmark</p>
<p><a href="http://www.snl.no/Tarjei_Vesaas" target="_blank">Om Tarjei Vesaas på Store Norske Leksikon</a></p>
<p><a href="http://www.snl.no/.nbl_biografi/Tarjei_Vesaas/utdypning" target="_blank">Utdypningsartikkel på Store Norske Leksikon</a></p>
<p><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Tarjei_Vesaas" target="_blank">Om Tarjei Vesaas på wikipedia</a></p>
<h3>Titlar i sal</h3>
<p>Gå til nettbokhandelen for ei <a href="https://www.ark.no/search/?forfatter=Tarjei%20Vesaas&text=tarjei%20vesaas" target="_blank">full oversikt over tilgjengelege titlar</a>.</p>