<p>I <em>Brød og melk</em> skriver Karolina Ramqvist om en ensom jentes oppvekst fylt av dufter, farger og smaker. Hun minnes mandarinene, det ristede brødet, bollene i fryseren – og fatet med pannekaker på kjøkkenbenken.</p> <p>I sentrum for minnene står spisebordet som har gått i arv, et bord ment for store middager, men som hun oftest har sittet alene ved. Hvem var hun som liten, og hvem ble hun som voksen? Hvordan kan mat fylle henne med et slikt sinne og samtidig true med å fortære henne helt? Alt hun ønsker, er å bli kvitt den sterke dragningen mot mat – og å lage rispudding så datteren vil smake.</p> <p><em>Brød og melk</em> er en vakker og sterk fortelling om barndom, oppvekst, morsroller og kvinnekamp, og med maten som omdreiningspunkt for alt som er godt og vanskelig.</p>
<p>Sara er tretten år og bor hjemme hos foreldrene. Hun har en bestevenninne, som også er hennes største konkurrent. Det gjelder å være slank og vakker. Sara hengir seg til forelskelsen, men også til å kaste seg ulykkelig på sengen. Voksne menn er fascinert av kroppen hennes, men når hun er alene, gråter hun og lengter. Hvem er personen hun ser i speilet? Og hva ser speilbildet når det betrakter henne?</p> <p><em>Jentedyr</em> er en poetisk roman om begjær og ønsket om å bli begjært. Det er en fortelling om kroppsfikseringen av den unge jenta, og om makten og maktesløsheten som ligger i nettopp det å være jente.</p>
<p>I mars 2015 døde Naja Marie Aidts sønn Carl i en ulykke, 25 år gammel. <i>Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake</i> er en rasende ærlig bok om hvordan sorg føles, hvordan den forandrer ens forhold til virkeligheten, til ens nærmeste, til tiden.</p><p>I denne romanen nærmer Aidt seg det umulige: å skrive om sitt døde barn.</p><p>Formen er brutt opp. Korte prosastykker henvendt til Carl veksler med lyriske passasjer, bruddstykker fra nåtiden glir over i erindringsglimt og dagboksnotater. Blant sitater fra andre forfattere og poeter som har forsøkt å finne en tilnærming til sorg, trer Aidts egen stemme tydelig fram, noen ganger famlende, andre ganger som et skrik.</p><p><i>Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake</i> er et forsøk på å beskrive livet etterpå, hvordan døden finner en plass blant dem som blir igjen. Samtidig er det en utforskning av poesiens språk om sorg og kjærlighet.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo4/5506290-1-nor-NO/terningkast6_logo_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast6_logo" title="terningkast6_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Aidts bok vil ikke være lett å glemme. Den fillerister leseren, utvider forståelseshorisonten og ansporer til videre lesning gjennom sine refleksjoner og referanser. Boka er ikke et ukontrollert smerteskrik. Den er et litterært dokument, om akutt meningstap, sjokk og sorg.» Maya Troberg Djuve, <i>Dagbladet</i></p><p>«… blant de beste bøkene om sorg skrevet på noe skandinavisk språk.» Bernhard Ellefsen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Med <i>Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake</i> har Aidt gitt noko til lesarane etter at døden tok noko frå henne. Det er djupt menneskeleg og djupt litterært.» Marta Norheim, <i>NRK</i></p><p>«Boka er et knallsterkt vitnesbyrd om tap, om sjokk og lammelse og livet som på sett og vis "går videre", selv om det føles som det aldri kan gjøre det.» Gerd Elin Stava Sandve, <i>Dagsavisen</i></p><p>«Det er ei vond og nødvendig sorgbok, der berre fellesskapen – i livet og i litteraturen – gjer det mogleg å leve likevel, enn så umogleg det er. [...] Aidt stiller ikkje døden framfor seg i eit forsøk på å seie noko allment og forståeleg om den. I staden lèt ho lesaren oppleve, så nær på som ein sjeldan kjem, korleis språket, tida og tilværet blir skipla til det formlause og uforståelege av eit dødsfall – og korleis dei kanskje kan finne ei form igjen. Slik skriv ho seg inn i den fellesskapen som sorglitteraturen er: ein tekstleg fellesskap som tek hand om både levande og døde.» Eivind Myklebust, <i>Klassekampen</i></p><p>«<i>Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake</i> er en bok som en suges mot, samtidig som den oppleves fryktinngytende. Det krever et krafttak (også fra leseren) å tre inn i sorgens kaotiske midte. Det er et krevende sted å være og det er umulig å unngå å komme i kontakt med sin egen sorg eller kjenne på den skremmende kommende sorgen som ligger der fremme i tid. Men slumrende sorg trenger også trøst. Og denne boken gir trøst.» Hilde Slåtto, <i>Vårt Land</i></p><p><i>«</i>Personlig og nakent om å miste en sønn og om å være i sorgen. Den sterkeste boken om sorg jeg noen gang har lest. Og en av de største kjærlighetserklæringer.» Vigdis Moe Skarstein, <i>Adresseavisen.</i></p><p>Naja Marie Aidt er en av Danmarks mest profilerte poeter og forfattere. Hun vant Nordisk råds litteraturpris i 2008 for novellesamlingen <i>Bavian</i> (2006).</p>
<p>Et hurtigtog står stille på Norrköpings sentralstasjon i den kalde vinternatten. En ung kvinne er nettopp blitt funnet død om bord på toget. Fingrene hennes er blodige, og hun har hvitt skum rundt munnen. Kvinnen reiste ikke alene, men nå er venninnen sporløst forsvunnet. Hvem er disse kvinnene, og hva har hendt dem?</p><p>Statsadvokat Jana Berzelius blir satt på saken sammen med politiet. Det går ikke lang tid før etterforskningen blir mye mer personlig enn hun hadde tenkt seg. Atter en gang blir hun konfrontert med sin fortid. Da kriminalbetjent Henrik Levin og hans kollega Mia Bolander kommer over et spor, skjønner Jana at mistanken peker mot en person som hun kjenner til. En mann hun helst vil glemme, en som vet altfor mye om henne. For å beskytte sin fortid må hun finne den mistenkte mannen før politiet gjør det.</p><p><i>Hvite spor</i> er Emelie Schepps andre bok om statsadvokat Jana Berzelius.</p><p>«Schepp vever et komplisert plot rundt forbrytelsen og statsadvokat Jana Berzelius’ mystiske bakgrunn. Samtidig er det bra og troverdig …» Lotta Olsson, <i>DN</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo3/1679219-1-nor-NO/terningkast6_logo_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast6_logo" title="terningkast6_logo"> </div> </div> </div> </div><p><i> «Hvite spor </i>er en velskrevet og til de grader engasjerende krim.» Tine Sundal, <i>blogspot.no</i></p>
<p><i>Før vi to er ferdige med hverandre, sa hun, så er du garantert i gang med å skrive min livshistorie. Hele den sanne historien om Ana Ivans tidsreise.</i></p><p>I New York lar en ung forfatterspire seg rive med av den mystiske og intense kunstneren Ana Ivan. Ana er født i Romania og bærer på en hemmelighetsfull og altoppslukende historie om sin familie. Fortellingen tar ham først med til et institutt for matematikk i Bucuresti før revolusjonen, videre til en landsby i Marokko og dernest til kunstmiljøet i Bergen og Brooklyn.</p><p>Som besatt skriver han ned Anas fortelling, og for hvert minne som avdekkes, utvides hans forestilling om hverdag og fantasi, sannhet og iscenesettelse. Møtet med Ana får omsider konsekvenser for hele hans liv og virke.</p><p><b><i>Forestillinger om Ana Ivan</i> handler om sterke familiebånd som løper gjennom generasjoner. En roman om tidsforskyvning og fortellingers evne til å forføre og forvandle livet omkring oss.</b></p><p>???? «[Fortellingen] drives frem med en sikker fornemmelse for tempo og timing. [Romanen treffer] leseren midt i leselysten.» <i>Politiken</i></p><p>«Forrykende romandebut.» <i>Berlingske Tidende</i></p><p>«Forrykende romandebut […] Rosengaard har simpelthen og kort og godt en usedvanlig teft for å fortelle historier og fortelle dem godt.» <i>Berlingske Tidende</i></p><p>«En fullstendig formidabel fortelling […] en oppblåst oppvisning i fortellerkunst. En stilig debut full av morsomme innfall og varme følelser.» <i>Ekstra Bladet</i></p><p> «Vanedannende og suggererende debutroman […] fortellerstemmen er frisk, tonen nesten lystig på tross av tunge temaer, og språket er full av overskudd.» <i>Børsen</i> <br>«Folder ut alle fiksjonens faner […]sanselig, nærværende og lyslevende for leseren.» <i>Nordjyske</i> </p><p>???? «[Fortellingen] drives frem med en sikker fornemmelse for tempo og timing. [Romanen treffer] leseren midt i leselysten.» <i>Politiken</i></p><p>«[Det er] nærmest uunngåelig å ikke la seg oppsluke av Anas mystiske reise.» <i>Politiken</i></p><p>«Mikkel Rosengaard viser med denne romanen glimrende evner til å skrive drivende prosa.» <i>Kristeligt Dagblad?</i></p><p>«Det er fascinerende stoff som presenteres i Mikkel Rosengaards debutroman […] en tydelig fortellerlyst og en ærlig nysgjerrighet virker lovende for forfatterskapet.» ? – <i>Weekendavisen</i></p><p>«<i>Forestillinger om Ana Ivan</i> er en bok man leser raskt, men som blir værende i bevisstheten lenge.» <i>Litteratursiden</i></p><p>?«På briljant vis tilbakeholdes informasjon, så mysteriene vokser seg større og i en håndvending samles rubb og stubb og tildeles en fin krølle på halen […]selvsagt kreves en god historie for å skrive en god roman, men det krever også en god hjerne for å fortelle den.» – <i>LitteraturNu</i></p>
<p>Dette bindet omfatter de første tre til denne unike romansyklusen.</p><p>Disse romanene, som er vekselvis opprivende og hysterisk morsomme, dissekerer den engelske overklassen idet vi følger Patrick Melroses historie fra barnemishandling til heroinavhengighet til rehabilitering. <i>Glem det</i> den første romanen, vikles ut i løpet av en dag og en kveld på familiens gods i Sør-Frankrike, der den sadistiske og skrekkinngytende David Melrose dominerer livet til sin fem år gamle sønn, Patrick, og hans rike og ulykkelige amerikanske mor, Eleanor.</p><p>I den andre romanen går vi fra mishandling til misbruk, og <i>Ikke bra </i>begynner med at den tjueto år gamle Patrick drar av sted for å hente sin fars aske i New York, der han tilbringer et døgn i narkorus. I den tredje romanen, <i>Litt håp, </i>er vi tilbake i England og møter en nykter og rusfri Patrick med mulighet for å komme på fote.</p><p>Edward St. Aubyn byr på et vindu inn til en gjennomdekadent, amoralsk, grådig, snobbete og ond verden - velkommen til det vaklende britiske aristokratiet.</p><p>«Etter hvert som støvet legger seg etter mediekampen om oppmerksomhet, trer de siste tjue årenes litterære landskap klarere frem. Et av de engelskspråklige verkene som fremstår som stadig mer betydningsfullt er Edward St. Aubyns selvbiografiske romansyklus om den narkomane overklassegutten, advokaten og etter hvert tørrlagte familiefaren Patrick Melrose.» Aage Borchgrevink, <i>Aftenposten</i></p><p>«Edward St. Aubyns tre første bøker om Patrick Melrose (...) er blant det mest lesverdige fra 2014.» Susanne Hedemann Hiorth, <i>Dagens Næringsliv</i></p><p>«De konsise titlene skjuler for det første en utpenslet stil som drypper av kynisk humor, ond satire og selvfølgelig britisk eleganse - ikke for ingenting er St. Aubyn blitt sammenliknet med Evelyn Waugh og Oscar Wilde.» Erik Bjerck Hagen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Nådeløst ironisk, dypt tragisk og uhyre elegant - en selvbiografisk roman-syklus i en klasse for seg.» Anne Schäffer, <i>Bergens Tidende</i></p><p>«Som Waugh skriver St. Aubyn med utsøkt klarhet og et gnistrende komisk anslag … Patrick fremstår ofte som en Philip Roth-helt som er forflyttet til en engelsk overklasseverden … Patrick Melrose-bøkene utgjør et omfattende studium av ondskap: dens variasjon, motivasjon, konsekvenser, moralske implikasjoner.» <i>Boston Globe</i></p><p>«Usannsynlig gnistrende tale … Den slående avstanden mellom på den ene siden det elegant polerte narrativet, sølvklangen fra de utsøkte setningene, den treffsikre, knappe samfunnssatiren, og på den andre siden den hylende smertefulle familievolden Patrick blir utsatt for, gjør disse bøkene bemerkelsesverdige i samtidslitteraturen ...» James Wood, <i>The New Yorker</i></p><p>«Foreldres død, heroin, barnevoldtekt, følelsesmessig avstumpethet, selvmord, alkoholisme … ikke noe ved handlingen kan gjøre en beredt på den rikholdige, syrlige komikken i St. Aubyns verden – eller mer overraskende – dens filosofiske nerve.» Zadie Smith, <i>Harper’s Magazine</i></p><p>«Pirrende … En minneverdig <i>tour de force</i>.» <i>The New York Times Book Review</i></p><p>«Jeg leste de fem Patrick Melrose-romanene på fem dager. Da jeg var ferdig, leste jeg dem igjen. » Ann Patchett, <i>The Guardian</i></p><p>«Berusende vittig. »<i>The New York Review of Books</i></p><p>«Hvorfor tok det meg så lang tid å forelske meg i de glitrende romanene til Edward St. Aubyn?» Brett Easton Ellis</p><p>«Den mest glitrende engelske forfatteren i sin generasjon.» Allan Hollinghurst</p><p>«Vår mest helstøpte prosastilist.» <i>The Guardian</i></p><p>«Utsøkt opprivende underholdning.» Sam Lipsyte</p><p>«En spektakulært giftig godbit.» <i>The Village Voice</i></p><p><a href="/Skjoennlitteratur/Romaner/Morsmelk-Til-slutt" target="_self">Se bind 2.</a></p><p>«Som Waugh skriver St. Aubyn med utsøkt klarhet og et gnistrende komisk anslag … Patrick fremstår ofte som en Philip Roth-helt som er forflyttet til en engelsk overklasseverden … Patrick Melrose-bøkene utgjør et omfattende studium av ondskap: dens variasjon, motivasjon, konsekvenser, moralske implikasjoner.» <i>Boston Globe</i></p><p>«Usannsynlig gnistrende tale … Den slående avstanden mellom på den ene siden det elegant polerte narrativet, sølvklangen fra de utsøkte setningene, den treffsikre, knappe samfunnssatiren, og på den andre siden den hylende smertefulle familievolden Patrick blir utsatt for, gjør disse bøkene bemerkelsesverdige i samtidslitteraturen ...» James Wood, <i>The New Yorker</i></p><p>«Foreldres død, heroin, barnevoldtekt, følelsesmessig avstumpethet, selvmord, alkoholisme … ikke noe ved handlingen kan gjøre en beredt på den rikholdige, syrlige komikken i St. Aubyns verden – eller mer overraskende – dens filosofiske nerve.» Zadie Smith, <i>Harper’s Magazine</i></p><p>«Pirrende … En minneverdig <i>tour de force</i>.» <i>The New York Times Book Review</i></p><p>«Jeg leste de fem Patrick Melrose-romanene på fem dager. Da jeg var ferdig, leste jeg dem igjen. » Ann Patchett, <i>The Guardian</i></p><p>«Berusende vittig. »<i>The New York Review of Books</i></p><p>«Hvorfor tok det meg så lang tid å forelske meg i de glitrende romanene til Edward St. Aubyn?» Brett Easton Ellis</p><p>«Den mest glitrende engelske forfatteren i sin generasjon.» Allan Hollinghurst</p><p>«Vår mest helstøpte prosastilist.» <i>The Guardian</i></p><p>«Utsøkt opprivende underholdning.» Sam Lipsyte</p><p>«En spektakulært giftig godbit.» <i>The Village Voice</i></p><p>«Dialog som er like underholdende som Waughs og et narrativ som er enda kløktigere enn Graham Greenes.» Edmund White</p>
<p>Dette bindet omfatter de første tre til denne unike romansyklusen.</p><p>Disse romanene, som er vekselvis opprivende og hysterisk morsomme, dissekerer den engelske overklassen idet vi følger Patrick Melroses historie fra barnemishandling til heroinavhengighet til rehabilitering. <i>Glem det</i> den første romanen, vikles ut i løpet av en dag og en kveld på familiens gods i Sør-Frankrike, der den sadistiske og skrekkinngytende David Melrose dominerer livet til sin fem år gamle sønn, Patrick, og hans rike og ulykkelige amerikanske mor, Eleanor.</p><p>I den andre romanen går vi fra mishandling til misbruk, og <i>Ikke bra </i>begynner med at den tjueto år gamle Patrick drar av sted for å hente sin fars aske i New York, der han tilbringer et døgn i narkorus. I den tredje romanen, <i>Litt håp, </i>er vi tilbake i England og møter en nykter og rusfri Patrick med mulighet for å komme på fote.</p><p>Edward St. Aubyn byr på et vindu inn til en gjennomdekadent, amoralsk, grådig, snobbete og ond verden - velkommen til det vaklende britiske aristokratiet.</p><p>«Etter hvert som støvet legger seg etter mediekampen om oppmerksomhet, trer de siste tjue årenes litterære landskap klarere frem. Et av de engelskspråklige verkene som fremstår som stadig mer betydningsfullt er Edward St. Aubyns selvbiografiske romansyklus om den narkomane overklassegutten, advokaten og etter hvert tørrlagte familiefaren Patrick Melrose.» Aage Borchgrevink, <i>Aftenposten</i></p><p>«Edward St. Aubyns tre første bøker om Patrick Melrose (...) er blant det mest lesverdige fra 2014.» Susanne Hedemann Hiorth, <i>Dagens Næringsliv</i></p><p>«De konsise titlene skjuler for det første en utpenslet stil som drypper av kynisk humor, ond satire og selvfølgelig britisk eleganse - ikke for ingenting er St. Aubyn blitt sammenliknet med Evelyn Waugh og Oscar Wilde.» Erik Bjerck Hagen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Nådeløst ironisk, dypt tragisk og uhyre elegant - en selvbiografisk roman-syklus i en klasse for seg.» Anne Schäffer, <i>Bergens Tidende</i></p><p>«Som Waugh skriver St. Aubyn med utsøkt klarhet og et gnistrende komisk anslag … Patrick fremstår ofte som en Philip Roth-helt som er forflyttet til en engelsk overklasseverden … Patrick Melrose-bøkene utgjør et omfattende studium av ondskap: dens variasjon, motivasjon, konsekvenser, moralske implikasjoner.» <i>Boston Globe</i></p><p>«Usannsynlig gnistrende tale … Den slående avstanden mellom på den ene siden det elegant polerte narrativet, sølvklangen fra de utsøkte setningene, den treffsikre, knappe samfunnssatiren, og på den andre siden den hylende smertefulle familievolden Patrick blir utsatt for, gjør disse bøkene bemerkelsesverdige i samtidslitteraturen ...» James Wood, <i>The New Yorker</i></p><p>«Foreldres død, heroin, barnevoldtekt, følelsesmessig avstumpethet, selvmord, alkoholisme … ikke noe ved handlingen kan gjøre en beredt på den rikholdige, syrlige komikken i St. Aubyns verden – eller mer overraskende – dens filosofiske nerve.» Zadie Smith, <i>Harper’s Magazine</i></p><p>«Pirrende … En minneverdig <i>tour de force</i>.» <i>The New York Times Book Review</i></p><p>«Jeg leste de fem Patrick Melrose-romanene på fem dager. Da jeg var ferdig, leste jeg dem igjen. » Ann Patchett, <i>The Guardian</i></p><p>«Berusende vittig. »<i>The New York Review of Books</i></p><p>«Hvorfor tok det meg så lang tid å forelske meg i de glitrende romanene til Edward St. Aubyn?» Brett Easton Ellis</p><p>«Den mest glitrende engelske forfatteren i sin generasjon.» Allan Hollinghurst</p><p>«Vår mest helstøpte prosastilist.» <i>The Guardian</i></p><p>«Utsøkt opprivende underholdning.» Sam Lipsyte</p><p>«En spektakulært giftig godbit.» <i>The Village Voice</i></p><p><a href="/Skjoennlitteratur/Romaner/Morsmelk-Til-slutt" target="_self">Se bind 2.</a></p><p>«Som Waugh skriver St. Aubyn med utsøkt klarhet og et gnistrende komisk anslag … Patrick fremstår ofte som en Philip Roth-helt som er forflyttet til en engelsk overklasseverden … Patrick Melrose-bøkene utgjør et omfattende studium av ondskap: dens variasjon, motivasjon, konsekvenser, moralske implikasjoner.» <i>Boston Globe</i></p><p>«Usannsynlig gnistrende tale … Den slående avstanden mellom på den ene siden det elegant polerte narrativet, sølvklangen fra de utsøkte setningene, den treffsikre, knappe samfunnssatiren, og på den andre siden den hylende smertefulle familievolden Patrick blir utsatt for, gjør disse bøkene bemerkelsesverdige i samtidslitteraturen ...» James Wood, <i>The New Yorker</i></p><p>«Foreldres død, heroin, barnevoldtekt, følelsesmessig avstumpethet, selvmord, alkoholisme … ikke noe ved handlingen kan gjøre en beredt på den rikholdige, syrlige komikken i St. Aubyns verden – eller mer overraskende – dens filosofiske nerve.» Zadie Smith, <i>Harper’s Magazine</i></p><p>«Pirrende … En minneverdig <i>tour de force</i>.» <i>The New York Times Book Review</i></p><p>«Jeg leste de fem Patrick Melrose-romanene på fem dager. Da jeg var ferdig, leste jeg dem igjen. » Ann Patchett, <i>The Guardian</i></p><p>«Berusende vittig. »<i>The New York Review of Books</i></p><p>«Hvorfor tok det meg så lang tid å forelske meg i de glitrende romanene til Edward St. Aubyn?» Brett Easton Ellis</p><p>«Den mest glitrende engelske forfatteren i sin generasjon.» Allan Hollinghurst</p><p>«Vår mest helstøpte prosastilist.» <i>The Guardian</i></p><p>«Utsøkt opprivende underholdning.» Sam Lipsyte</p><p>«En spektakulært giftig godbit.» <i>The Village Voice</i></p><p>«Dialog som er like underholdende som Waughs og et narrativ som er enda kløktigere enn Graham Greenes.» Edmund White</p>
<p><i>Morsmelk</i>: Den en gang så velrenommerte og velstående Melrose-familien befinner seg i krise. Patrick Melrose er fanget i restene av brutte løfter, utroskap og assistert selvmord, mens hans kone har gitt seg hen til morsrollen og hans mor til en New Age-stiftelse. Og hans fem år gamle sønn Robert forstår bare altfor mye av det som foregår. <i>Morsmelk</i> er en blendende utforskning av de tøffe alliansene som oppstår mellom foreldre og barn, menn og kvinner, og nok en gang blir vi vitner til Edward St. Aubyns utmerkede evne til å balansere følelsesmessig smerte med bittersøt humor. For med språkmessige finurligheter og dyp sarkasme går han rett i strupen på en familie som sliter med alltid tilstedeværende spøkelser fra fortiden.</p><p><i>Til slutt</i>: Da venner, slekt og fiender samles for å minnes Patrick Melroses mor, Eleanor, spekulerer Patrick på om et liv uten foreldre endelig vil gi ham den friheten han alltid har drømt om. Etter at bisettelsen er over og familien samles for siste gang, blant alle høflighetsfrasene som veksles og skrekkscenarioene som oppstår, mellom stillheten og stormen, begynner Patrick å skimte en ny æra: En fornemmelse av trygghet – til slutt.</p><p>Med <i>Morsmelk</i> og <i>Til slutt</i> avslutter Edward St. Aubyn serien om Patrick Melrose, en serie som vil bli stående igjen som søyler i den britiske kanon. Med en skarp, presis penn skriver han frem overklassens uovertrufne selvforherligelse og selvforakt. Det er bare å lene seg tilbake og la seg overmanne av en kaotisk, ondsinnet verden. For en vemmelse. For en fryd!</p><p><b>Kritikerne jubler!</b></p><p>«St. Aubyn skildrer Patricks familie, og den britiske overklassen, med et så syrlig språk, med så nøktern misantropi, at det legger seg en aura av noe annet, ja, noe klassisk og tragisk, over fortellingene. Å lese dem minner om å dukke plutselig ned i veldig kaldt og veldig klart vann.» Jan Grue, <i>Klassekampen</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barn-og-ungdom/boeker-for-ungdom/primitive-pungdyr/terningkast6/2979410-1-nor-NO/Terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6" title="Terningkast6" /> </div> </div> </div> </div><p>«Også de to siste bøkene i serien om Patrick Melrose er bladvendere utenom det vanlige.» Maria Årolilja Rø, <i>Adresseavisen</i></p><p>«Det skal godt gjøres ikke å finne minst én hel- eller halvgenial formulering på hver st. Aubyn-side.» Erik Bjerck Hagen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«[Bøkene] er spekket med skarpe observasjoner og engelsk humor - intelligent, beleven, med snert - og med en sår, ja, tragisk, undertone. Det er bare å gi seg over.» Torborg Igland, <i>Fædrelandsvennen</i></p><p>«Så bra – så fantastisk velskrevet, innsiktsfullt og humant … hjertet bare stanser opp …». <i>The <i>Observer</i></i></p><p>«Den virtuose kvaliteten over St. Aubyns forestilling er uimotståelig.» <i>Sunday Telegraph</i></p><p>«Herlig, syrlig vidd … Polert og innsiktsfullt, [<i>Morsmelk</i>] er til og med bedre enn hans tidligere verker, og det sier litt.» <i>The <i>Guardian</i></i></p><p><a href="/Skjoennlitteratur/Romaner/Patrick-Melrose-romanene-1" target="_self">Se bind 1.</a></p>
<p><i>Om mørke</i> er både en undergangsfortelling og en skapelsesberetning. Det er jordskjelv, laviner, eksplosjoner, skybrudd, hesteulykker, øyeskader, en ung mann som mister sin far, en kjæreste som vil ha tilgang til både sorgen og til ham, det er muligens et mord, i hvert fall masser av død. Det er forelskelse, perler, vakre presanger fra en familie, en tur til Italia, en spasertur på stranden, alt sølvet du kan bære med hjem, og rav.</p><p>Den undergang boken beskriver, er ikke bare den ekstraordinære, dramatiske undergangen, men først og fremst den undergang vi bevitner hver eneste dag. Den daglige konfrontasjonen med døden i smerten, sykdommen, kroppen som endrer seg, negler som stadig må trimmes, frukten som råtner på fatet, høsten som gnager seg inn i oss. Ganske enkelt alt man er vitne til i den altomsluttende avviklingen av hverdagen.</p><p>Samtidig er boken en protest mot disse grunnleggende premissene. Boken insisterer på at det ikke er så enkelt. At det ikke finnes noe på den ene siden og deretter på den andre, men at døden, forfallet, tapet og sorgen alle er deler av det samme livet, alt sammen rommer en skjønnhet i seg. At den meningsløse atskillelsen kan være livgivende rett og slett fordi det er livet i en annen fase: Alt er del av det samme kretsløpet. Døden som en bekreftelse på det livet som hele tiden er, den skjønnheten som finnes og kjærligheten som er.</p><p>Josefine Klougart har med <i>Om mørke</i> skrevet nok en bok som bekrefter hennes status som en av Skandinavias viktigste nålevende forfattere.</p><p>«Klougart [har] et vakkert, sterkt språk og en måte å skrive fram virkeligheten på som gjør at jeg som leser føler meg mindre alene. Og det er en av litteraturens viktigste oppgaver. Derfor er <i>Om mørke</i> sjeldent god.» Ida Vågseter, <i>Stavanger Aftenblad</i></p><p>«Alt blør: som konklusjon på en utlegning om alle tings sammenflyt, sammensyddhet i hverandre, alltings lekkasje og higen. Men også som et punkt hvor det for en sjelden gangs skyld flyter opp stille og varm smerte. Et pusterom, en rød klisjé. Og en konkret åpning til alt det hvileløst relasjonelle som ellers drar oss gjennom denne unike boka.»<b> </b>Sindre Andersen, <i>Klassekampen</i></p><p>«Kunsten i denne kritikerroste unge forfatterens bok er vakkert ivaretatt av oversetter Trude Marstein.Ja, det er flinkt, og teksten krever konsentrasjon, at man går tilbake og leser avsnitt om igjen, men det erogså nesten hele tiden vakkert. Teksten sanses, mer enn leses.» Torborg Igland, <i>Fædrelandsvennen</i></p><p>«Forfatterens prosa når nye høyder.» <i>Politiken</i></p><p>«Et sjeldent kunstnerisk talent.»<i> Berlingske Tidende</i></p><p>«Josefine Klougart flytter enda en gang grensene for hva som kan stå i en bok.» <i>Information</i></p><p>«En nesten uhyggelig talentfull stemme i dansk litteratur.»<i> Fyns Amts Avis</i></p>
<p>Stilistisk suveren roman om hverdagsliv og utroskap. Det er varm junikveld og sommerferiestart. Vegard reiser alene på hytta med de tre døtrene, hans kone Heidi skal komme etter med toget neste dag. Det er et halvårsregnskap som må gjøres ferdig. Men det er ikke jobben som holder Heidi tilbake i byen. I virkeligheten skal hun ha en natt med elskeren sin. Gjennom to døgn følger vi tett på Heidi og Vegard, på hver deres kant, i to helt ulike virkeligheter. Terningkast 5. Mari Nymoen Nilsen, VG «Teknisk briljant roman som også klarer å vise frem interessante mekanismer ved bevisstheten.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Det er fascinerende å oppleve at man som leser nesten umerkelig blir trukket etter hårene inn i denne superrealistiske teksten. Marstein klarer altså det kunststykke det er å berøre selv hardbarkede lesere med en tekst der veldig mye er basert på situasjonsbeskrivelser, tankestrømmer, erindringer og trivielle dialoger, snarere enn en handlingspreget fortelling.» Turid Larsen, Dagsavisen</p>