<p>I <em>Brød og melk</em> skriver Karolina Ramqvist om en ensom jentes oppvekst fylt av dufter, farger og smaker. Hun minnes mandarinene, det ristede brødet, bollene i fryseren – og fatet med pannekaker på kjøkkenbenken.</p> <p>I sentrum for minnene står spisebordet som har gått i arv, et bord ment for store middager, men som hun oftest har sittet alene ved. Hvem var hun som liten, og hvem ble hun som voksen? Hvordan kan mat fylle henne med et slikt sinne og samtidig true med å fortære henne helt? Alt hun ønsker, er å bli kvitt den sterke dragningen mot mat – og å lage rispudding så datteren vil smake.</p> <p><em>Brød og melk</em> er en vakker og sterk fortelling om barndom, oppvekst, morsroller og kvinnekamp, og med maten som omdreiningspunkt for alt som er godt og vanskelig.</p>
<p>Sara er tretten år og bor hjemme hos foreldrene. Hun har en bestevenninne, som også er hennes største konkurrent. Det gjelder å være slank og vakker. Sara hengir seg til forelskelsen, men også til å kaste seg ulykkelig på sengen. Voksne menn er fascinert av kroppen hennes, men når hun er alene, gråter hun og lengter. Hvem er personen hun ser i speilet? Og hva ser speilbildet når det betrakter henne?</p> <p><em>Jentedyr</em> er en poetisk roman om begjær og ønsket om å bli begjært. Det er en fortelling om kroppsfikseringen av den unge jenta, og om makten og maktesløsheten som ligger i nettopp det å være jente.</p>
<p>Det er juni, og Anja og kjæresten Pål er på vei til torpet i Sverige som Anja fremdeles eier sammen med eksmannen Ivar. Det skal være dugnadshelg, kledningen skal vaskes og males. Ivar og samboeren Solveig er med, og alle barna er der.</p><p><br></p><p><em style="color: black;">Da Lotte fikk høre om fellesdugnad på torpet, sa hun:</em></p><p><em style="color: black;">«Jeg fatter ikke hvorfor dere skal komme da, jeg fatter ikke hvorfor du og pappa skal late som at dere er venner.» Vi spiste middag, hun stakk gaffelen i en kjøttbolle, hun er fjorten.</em></p><p><em style="color: black;">«Dere hater jo hverandre, kan dere ikke bare fortsette med det?»</em></p><p><em style="color: black;">Jeg ble helt på gråten av en sånn beskyldning, jeg klarte nesten ikke snakke.</em></p><p><em style="color: black;">«Det gjør vi vel ikke», sa jeg. «Det har vi aldri gjort.»</em></p><p> </p><p><em style="color: black;">Egne barn</em><span style="color: black;"> handler om ambisjoner og skuffelser, om pretensjoner og avsløringer. Om vår jakt på tilhørighet og mening, på beruselse og overskridelse. Om barna og makten man har og ikke har over dem, ansvaret og lengselen etter frihet. Og om gleden og kjærligheten som dukker opp glimtvis, nærmest ved en tilfeldighet.</span></p>
<p>Sara er fire år. Moren hennes er student og skriver på hovedfagsoppgaven sin. I løpet av romanen får vi innblikk i hverdagen deres, i den unge morens svært bevisste og kritiske holdning til egne handlinger, frykten for klisjeer, ønsket om å være en god mor. Men så tetter alt seg til.</p><p> «… en helt original bok … imponerende håndverk.»<br> Morten Abrahamsen, <i>VG</i><br> <i> </i><br> «Det virker lenge mellom hver gang det utkommer en virkelig viktig roman i dette landet. Men nå er Trude Marstein kommet med sin bok nummer to.»<br>Nøste Kendzior,<i> <i>NRK P2, Kulturnytt</i></i></p><p> «… et overbevisende portrett av en ung mor som desperat ønsker kontroll.»<br> Hege Steinsland, <i>Aftenposten</i> <br> <br> «Med årets roman bekrefter hun at hun er en av sin generasjons mest sentrale forfattere.»<br> Geir Vestad, <i>Hamar Arbeiderblad</i><br> <i> </i><br> «Marsteins roman er dramatisk pirrende … språklig er den konsekvent gjennomført.»<br> Kari Mørkved,<i> <i>Adresseavisen</i></i><br> <i><i> </i></i><br> «… forunderlig suggererende … Boka er tett og intens … Marstein behersker sitt håndverk, og demonstrerer et originalt talent.»<br> Ellen Pollestad,<i><i> <i>Nordlys</i></i></i><br> <i><i><i> </i></i></i><br> «Den er skremmende god … ein varig forfattar.»<br> Jan Askelund, <i><i><i><i>Stavanger Aftenblad</i></i></i></i><br> <i><i><i><i> </i></i></i></i><br> «Plutselig høre noen åpne en dør er skrevet med en språklig nøyaktighet der små detaljer blir talende for større sammenhenger. Det er en gjennomført bok, både motivmessig, stilistisk og tematisk. Marstein er en forfatter en bør holde et våkent øye med i fremtiden.»<br>Gro Jørstad Nilsen,<i><i><i><i> <i>Bergens Tidende</i></i></i></i></i></p>
<p>Dette bindet omfatter de første tre til denne unike romansyklusen.</p><p>Disse romanene, som er vekselvis opprivende og hysterisk morsomme, dissekerer den engelske overklassen idet vi følger Patrick Melroses historie fra barnemishandling til heroinavhengighet til rehabilitering. <i>Glem det</i> den første romanen, vikles ut i løpet av en dag og en kveld på familiens gods i Sør-Frankrike, der den sadistiske og skrekkinngytende David Melrose dominerer livet til sin fem år gamle sønn, Patrick, og hans rike og ulykkelige amerikanske mor, Eleanor.</p><p>I den andre romanen går vi fra mishandling til misbruk, og <i>Ikke bra </i>begynner med at den tjueto år gamle Patrick drar av sted for å hente sin fars aske i New York, der han tilbringer et døgn i narkorus. I den tredje romanen, <i>Litt håp, </i>er vi tilbake i England og møter en nykter og rusfri Patrick med mulighet for å komme på fote.</p><p>Edward St. Aubyn byr på et vindu inn til en gjennomdekadent, amoralsk, grådig, snobbete og ond verden - velkommen til det vaklende britiske aristokratiet.</p><p>«Etter hvert som støvet legger seg etter mediekampen om oppmerksomhet, trer de siste tjue årenes litterære landskap klarere frem. Et av de engelskspråklige verkene som fremstår som stadig mer betydningsfullt er Edward St. Aubyns selvbiografiske romansyklus om den narkomane overklassegutten, advokaten og etter hvert tørrlagte familiefaren Patrick Melrose.» Aage Borchgrevink, <i>Aftenposten</i></p><p>«Edward St. Aubyns tre første bøker om Patrick Melrose (...) er blant det mest lesverdige fra 2014.» Susanne Hedemann Hiorth, <i>Dagens Næringsliv</i></p><p>«De konsise titlene skjuler for det første en utpenslet stil som drypper av kynisk humor, ond satire og selvfølgelig britisk eleganse - ikke for ingenting er St. Aubyn blitt sammenliknet med Evelyn Waugh og Oscar Wilde.» Erik Bjerck Hagen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Nådeløst ironisk, dypt tragisk og uhyre elegant - en selvbiografisk roman-syklus i en klasse for seg.» Anne Schäffer, <i>Bergens Tidende</i></p><p>«Som Waugh skriver St. Aubyn med utsøkt klarhet og et gnistrende komisk anslag … Patrick fremstår ofte som en Philip Roth-helt som er forflyttet til en engelsk overklasseverden … Patrick Melrose-bøkene utgjør et omfattende studium av ondskap: dens variasjon, motivasjon, konsekvenser, moralske implikasjoner.» <i>Boston Globe</i></p><p>«Usannsynlig gnistrende tale … Den slående avstanden mellom på den ene siden det elegant polerte narrativet, sølvklangen fra de utsøkte setningene, den treffsikre, knappe samfunnssatiren, og på den andre siden den hylende smertefulle familievolden Patrick blir utsatt for, gjør disse bøkene bemerkelsesverdige i samtidslitteraturen ...» James Wood, <i>The New Yorker</i></p><p>«Foreldres død, heroin, barnevoldtekt, følelsesmessig avstumpethet, selvmord, alkoholisme … ikke noe ved handlingen kan gjøre en beredt på den rikholdige, syrlige komikken i St. Aubyns verden – eller mer overraskende – dens filosofiske nerve.» Zadie Smith, <i>Harper’s Magazine</i></p><p>«Pirrende … En minneverdig <i>tour de force</i>.» <i>The New York Times Book Review</i></p><p>«Jeg leste de fem Patrick Melrose-romanene på fem dager. Da jeg var ferdig, leste jeg dem igjen. » Ann Patchett, <i>The Guardian</i></p><p>«Berusende vittig. »<i>The New York Review of Books</i></p><p>«Hvorfor tok det meg så lang tid å forelske meg i de glitrende romanene til Edward St. Aubyn?» Brett Easton Ellis</p><p>«Den mest glitrende engelske forfatteren i sin generasjon.» Allan Hollinghurst</p><p>«Vår mest helstøpte prosastilist.» <i>The Guardian</i></p><p>«Utsøkt opprivende underholdning.» Sam Lipsyte</p><p>«En spektakulært giftig godbit.» <i>The Village Voice</i></p><p><a href="/Skjoennlitteratur/Romaner/Morsmelk-Til-slutt" target="_self">Se bind 2.</a></p><p>«Som Waugh skriver St. Aubyn med utsøkt klarhet og et gnistrende komisk anslag … Patrick fremstår ofte som en Philip Roth-helt som er forflyttet til en engelsk overklasseverden … Patrick Melrose-bøkene utgjør et omfattende studium av ondskap: dens variasjon, motivasjon, konsekvenser, moralske implikasjoner.» <i>Boston Globe</i></p><p>«Usannsynlig gnistrende tale … Den slående avstanden mellom på den ene siden det elegant polerte narrativet, sølvklangen fra de utsøkte setningene, den treffsikre, knappe samfunnssatiren, og på den andre siden den hylende smertefulle familievolden Patrick blir utsatt for, gjør disse bøkene bemerkelsesverdige i samtidslitteraturen ...» James Wood, <i>The New Yorker</i></p><p>«Foreldres død, heroin, barnevoldtekt, følelsesmessig avstumpethet, selvmord, alkoholisme … ikke noe ved handlingen kan gjøre en beredt på den rikholdige, syrlige komikken i St. Aubyns verden – eller mer overraskende – dens filosofiske nerve.» Zadie Smith, <i>Harper’s Magazine</i></p><p>«Pirrende … En minneverdig <i>tour de force</i>.» <i>The New York Times Book Review</i></p><p>«Jeg leste de fem Patrick Melrose-romanene på fem dager. Da jeg var ferdig, leste jeg dem igjen. » Ann Patchett, <i>The Guardian</i></p><p>«Berusende vittig. »<i>The New York Review of Books</i></p><p>«Hvorfor tok det meg så lang tid å forelske meg i de glitrende romanene til Edward St. Aubyn?» Brett Easton Ellis</p><p>«Den mest glitrende engelske forfatteren i sin generasjon.» Allan Hollinghurst</p><p>«Vår mest helstøpte prosastilist.» <i>The Guardian</i></p><p>«Utsøkt opprivende underholdning.» Sam Lipsyte</p><p>«En spektakulært giftig godbit.» <i>The Village Voice</i></p><p>«Dialog som er like underholdende som Waughs og et narrativ som er enda kløktigere enn Graham Greenes.» Edmund White</p>
<p>Ove er lege. Han er gift og han har barn. Han er en mann som ikke vil noen noe vondt. Men han klarer ikke la være å by på seg selv. Han er utro når han er 33, han er fortsatt på kvinnejakt når han har passert 60. Han er utro mot sin første kone med kvinnen som blir hans andre. Han er utro mot henne òg. Han glir fra forhold til forhold og fra kvinne til kvinne. Hver gang er det alvor. Hver gang ser han muligheter, og hver gang tror han at ingen skal sitte forsmådd tilbake.</p><p><i>Hjem til meg</i> handler om Ove, fra han er en ung nyutdannet lege til han er en godt voksen mann. Det er ikke alltid ting blir slik en har tenkt seg.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/forfattere/winslow-don/terningkast6/978330-1-nor-NO/terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast6" title="terningkast6"> </div> </div> </div> </div><p>«Det er år og dag siden jeg har lest en bedre roman som lodder dypere, sannere og rikere … Anbefaling er entydig: Les!» Finn Stenstad, <i>Tønsbergs Blad</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/forfattere/winslow-don/terningkast6/978330-1-nor-NO/terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast6" title="terningkast6"> </div> </div> </div> </div><p>Guri Hjulstad, <i>Trønder-Avisa</i></p><p> </p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5/629590-1-nor-NO/terningkast5_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5" title="terningkast5"> </div> </div> </div> </div><p>Mari Nymoen Nilsen, <i>VG</i></p><p> </p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5/629590-1-nor-NO/terningkast5_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5" title="terningkast5"> </div> </div> </div> </div><p>Emil Otto Syvertsen, <i>Fædrelandsvennen</i></p><p> </p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5/629590-1-nor-NO/terningkast5_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5" title="terningkast5"> </div> </div> </div> </div><p>Eva Fretheim, <i>Moss Avis</i></p><p> </p><p> «Trude Marstein er en råskarp iakttager som formidler sine observasjoner med tilsynelatende lekende letthet.» <br>Geir Vestad, <i>Hamar Arbeiderblad</i></p><p> «<i>Hjem til meg</i> er både typisk marsteinsk og overraskende annerledes. Den er lett og underholdende, og ubehagelig skarp i kantene. Trude Marstein på sitt beste, med andre ord.» <br>Turid Larsen, <i>Dagsavisen</i></p><p> «<i>Hjem til meg</i> er like god som Marsteins foregående bøker. Kanskje enda bedre. Det sier ikke så helt lite, for noen som allerede befinner seg i det absolutte toppskiktet i norsk litteratur.» <br>Gerd Elin Stava Sandve, <i>Dagsavisen</i></p><p> «Trude Marstein skildrar kvardagsliv og ulike psykologiske profilar så treffande at ein skulle tru ho hadde filma levande menneske og lese tankane deira.» <br>Merete Røsvik Granlund, <i>Dag og Tid</i></p><p> «... mer umiddelbar, mer drivende, ja mer underholdende (et ord man straks føler for å sette i marsteinske anførselstegn) enn noen av hennes tidligere utgivelser.» <br>Ane Farsethås, <i>Morgenbladet</i></p>
<p>Stilistisk suveren roman om hverdagsliv og utroskap. Det er varm junikveld og sommerferiestart. Vegard reiser alene på hytta med de tre døtrene, hans kone Heidi skal komme etter med toget neste dag. Det er et halvårsregnskap som må gjøres ferdig. Men det er ikke jobben som holder Heidi tilbake i byen. I virkeligheten skal hun ha en natt med elskeren sin. Gjennom to døgn følger vi tett på Heidi og Vegard, på hver deres kant, i to helt ulike virkeligheter. Terningkast 5. Mari Nymoen Nilsen, VG «Teknisk briljant roman som også klarer å vise frem interessante mekanismer ved bevisstheten.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Det er fascinerende å oppleve at man som leser nesten umerkelig blir trukket etter hårene inn i denne superrealistiske teksten. Marstein klarer altså det kunststykke det er å berøre selv hardbarkede lesere med en tekst der veldig mye er basert på situasjonsbeskrivelser, tankestrømmer, erindringer og trivielle dialoger, snarere enn en handlingspreget fortelling.» Turid Larsen, Dagsavisen</p>
<p>Stilistisk suveren roman om hverdagsliv og utroskap. Det er varm junikveld og sommerferiestart. Vegard reiser alene på hytta med de tre døtrene, hans kone Heidi skal komme etter med toget neste dag. Det er et halvårsregnskap som må gjøres ferdig. Men det er ikke jobben som holder Heidi tilbake i byen. I virkeligheten skal hun ha en natt med elskeren sin. Gjennom to døgn følger vi tett på Heidi og Vegard, på hver deres kant, i to helt ulike virkeligheter. Terningkast 5. Mari Nymoen Nilsen, VG «Teknisk briljant roman som også klarer å vise frem interessante mekanismer ved bevisstheten.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Det er fascinerende å oppleve at man som leser nesten umerkelig blir trukket etter hårene inn i denne superrealistiske teksten. Marstein klarer altså det kunststykke det er å berøre selv hardbarkede lesere med en tekst der veldig mye er basert på situasjonsbeskrivelser, tankestrømmer, erindringer og trivielle dialoger, snarere enn en handlingspreget fortelling.» Turid Larsen, Dagsavisen</p>
Skarpe essays om litterær kvalitet og tekstlig fryd. Hva skaper litterær kvalitet? Hva gjør den gode litteraturen god, hvorfor oppleves noen tekster udiskutabelt som litterært sterke? Trude Marsteins essays dreier seg om det vanskelige kvalitetsbegrepet. "Konstruksjon" og "inderlighet" betegner to blant flere begrepsmessige akser hennes essays beveger seg langs i forsøk på å kretse inn hva som utgjør de viktige kvalitetsmessige forskjellene i litteraturen, og hva som skaper den genuine fryden ved lesningen. Essayene konsentrerer seg først og fremst om den yngre norske samtidslitteraturen, men Marstein ser også på noen av modernismens klassikere og forfatterskap i den store realistiske tradisjonen. Trude Marstein er en modig og frittalende essayist som observerer skarpt og ikke er redd for å skille godt fra dårlig.
<p>I mer enn tjue år har den hyllede forfatteren Edward St. Aubyn skildret livet til Patrick Melrose og malt et enestående portrett av en herjet overklasseverden.<br> Dette er den første boka i denne unike romansyklusen. <br> <br> Disse romanene, som er vekselvis opprivende og hysterisk morsomme, dissekerer den engelske overklassen idet vi følger Patrick Melroses historie fra barnemishandling til heroinavhengighet til rehabilitering. <em>Glem det,</em> den første romanen, vikles ut i løpet av en dag og en kveld på familiens gods i Sør-Frankrike, der den sadistiske og skrekkinngytende David Melrose dominerer livet til sin fem år gamle sønn, Patrick, og hans rike og ulykkelige amerikanske mor, Eleanor.<br> <br> Edward St. Aubyn byr på et vindu inn til en gjennomdekadent, amoralsk, grådig, snobbete og ond verden - velkommen til det vaklende britiske aristokratiet.<br> <br> «Etter hvert som støvet legger seg etter mediekampen om oppmerksomhet, trer de siste tjue årenes litterære landskap klarere frem. Et av de engelskspråklige verkene som fremstår som stadig mer betydningsfullt er Edward St. Aubyns selvbiografiske romansyklus om den narkomane overklassegutten, advokaten og etter hvert tørrlagte familiefaren Patrick Melrose.» Aage Borchgrevink, Aftenposten</p> <p>«Edward St. Aubyns tre første bøker om Patrick Melrose (...) er blant det mest lesverdige fra 2014.» Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv<br> <br> «De konsise titlene skjuler for det første en utpenslet stil som drypper av kynisk humor, ond satire og selvfølgelig britisk eleganse - ikke for ingenting er St. Aubyn blitt sammenliknet med Evelyn Waugh og Oscar Wilde.» Erik Bjerck Hagen, Morgenbladet<br> <br> «Nådeløst ironisk, dypt tragisk og uhyre elegant - en selvbiografisk roman-syklus i en klasse for seg.» Anne Schäffer, Bergens Tidende<br> <br> «Som Waugh skriver St. Aubyn med utsøkt klarhet og et gnistrende komisk anslag ... Patrick fremstår ofte som en Philip Roth-helt som er forflyttet til en engelsk overklasseverden ... Patrick Melrose-bøkene utgjør et omfattende studium av ondskap: dens variasjon, motivasjon, konsekvenser, moralske implikasjoner.» Boston Globe<br> <br> «Usannsynlig gnistrende tale ... Den slående avstanden mellom på den ene siden det elegant polerte narrativet, sølvklangen fra de utsøkte setningene, den treffsikre, knappe samfunnssatiren, og på den andre siden den hylende smertefulle familievolden Patrick blir utsatt for, gjør disse bøkene bemerkelsesverdige i samtidslitteraturen ...» James Wood, The New Yorker<br> <br> «Foreldres død, heroin, barnevoldtekt, følelsesmessig avstumpethet, selvmord, alkoholisme ... ikke noe ved handlingen kan gjøre en beredt på den rikholdige, syrlige komikken i St. Aubyns verden - eller mer overraskende - dens filosofiske nerve.» Zadie Smith, Harper's Magazine</p>