Sultprisen 2024 til Kathrine Nedrejord
Vinneren av Sultprisen 2024 er Kathrine Nedrejord (f. 1987). Nedrejord er forfatter, dramatiker og samisk kunstner med røtter i Kjøpsfjord i Finnmark. Hun debuterte i 2010 med romanen Transitit, og i 2014 kom hennes andre roman, Ytragas. For Forvandlinga (2018) ble hun tildelt Havmannprisen. Fra 2019 til 2021 var hun huskunstner ved Nationaltheatret, og hun har skrevet en rekke kritikerroste barne- og ungdomsbøker.
Nedrejord ble nominert til Nordisk råds litteraturpris 2023 for romanen Forbryter og straff (2022), og i 2024 vant hun Brageprisen for Sameproblemet.
Prisen ble delt ut i Gyldendalhuset onsdag 11. juni. Pristalen ble holdt av Ingrid Nielsen, medlem av Gyldendals legatstyre.
Om Sultprisen
Sultprisen er en litterær pris som har blitt delt ut av Gyldendal siden 1998. Den gis til «et eminent yngre forfatterskap», uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet. Siden 2015 har Sultprisen og Gyldendalprisen blitt delt ut annethvert år, i vekselvis rekkefølge.
Gyldendalprisen og Sultprisen regnes som to av de viktigste norske litterære prisene, både kunstnerisk og økonomisk.
Legatstyret består av Kaja Schjerven Mollerin, Knut Arild Hoem, Bernhard Ellefsen, Ingrid Nielsen og Cathrine Kopper.
Vinnere av Sultprisen (utvalg)
- 1998: Jonny Halberg
- 1999: Hanne Ørstavik
- 2000: Thure Erik Lund
- 2001: Øyvind Rimbereid
- 2002: Trude Marstein
- 2003: Tore Hødnebø
- 2004: Nils-Øivind Haagensen
- 2005: Pedro Carmona-Alvarez
- 2006: Steinar Opstad
- 2007: Rune Christiansen
««... noe av kunsten i denne romanen (Sameproblemet) er at raseriets tvinnest sammen med skarp analyse. Ja, det er kanskje nettopp det en roman er i stand til, å være i den menneskelige erfaringen, i brennende raseriet, i mørket litterært – og samtidig å kunne tenke gjennom, holde ut, og ikke minst gi form til – og slik være virke til – alt det et menneske faktisk ikke kan tåle uten å til forvandle, og tape livskraft og mening. Kanskje er det slik romanene til årets vinner av Sultprisen møter seg skadevindet. De forsøker å gi mer liv, mer egne liv, noe åpnes og friast til det mennesket som er blitt avgrenset og skadet. Hva mer kan vi håpe på fra litteraturen.»»
Ingrid Nielsen
