Diktene i Salt/Land ber ikke bare om å bli lest: de ber om å bli mumlet eller sagt høyt – å bli realisert, resitert og husket – slik sangen, bønnen og trylleformularet også gjør det. Ved å sirkle inn gjentagende mønstre som både er menneskeskapte og naturgitte strekker diktene seg mot minner om et førmoderne Nordland som er i ferd med å viskes ut, og tegner opp et landskap som holdes sammen av de rituelle bevegelsene: håndlag med redskaper, måltider, talemåter og fiskeritualer. I en samling om tid, slekt og hav spør diktene også om det er mulig å bryte mønstrene, eller om vi «røsker mot avmakten».

Sjarkbål
Kom nå gnister! Et min morkne side!
Ta fang der lakken flasser og bli mange
la min haikropp ravgult fylle luften,
og endelig forlate denne fjorden.
La dråpene med tynne jubels kvin
utånde gjennom mine mette porer
mens jeg bølger tungt imot grisetangen
som fletter seg rundt meg grønnet av hete.
Nå har jeg lagt meg ned og brenner rent.
En stund var det fråde og røyken den svarte,
dufter som steg fra mitt røkelseskar.
Da det raste ned, freste glohaugen herlig
og jeg så glimt av gir og svik gli over
blakrende øyne som våte ved bålet
speiler mine rasleglør i dette nå
og floa som kommer med ettermiddagen.
Havet det ene:
Kryp opp over leira, la saltvannet vaske.
Bort! Magre rester av aske og kull.
Og om det varme berget skulle slå seg
er krakk av stein som sprekker mitt farvel:
Nå er jeg ikke lenger, men jeg var
en skog, et skrog grodd inn i naustet.

Anmeldelser

I en tid hvor mange lyrikksamlinger likner ubearbeidet virkelighetslitteratur, skiller forfatter og litteraturforsker Parelius seg positivt ut. Dette er ingen bok for deg som liker ultraprosessert jeg-sentrert lyrikk, men en diktsamling for feinschmeckere som tåler litterær variasjon i kostholdet sitt.

Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

Formen harmoniserer med bokens gjennomgående tematikk: tid, slekt og opphav. … Søkenen etter kontinuitet og tilhørighet, en forbindelse til det som har vært, som er tapt – men som poetens forestillingskraft kanskje kan blåse liv i igjen. Der foreldrenes og besteforeldrenes liv fortsatt er tilgjengelige, må den eldre slekta manes frem gjennom kunnskap om levemåter og gjenværende spor av liv. Den værharde, havnære tilværelsen og nordlandskystens geografi og natur nærmest spruter opp av denne samlingens dikt. … Det er mye ordglede i disse diktene, og Parelius mestrer utvilsomt sin valgte form – det er imponerende i seg selv. Samlingen avsluttes til og med en mestersonette, utelukkende bestående av linjer fra foregående dikt.

Katrine Heiberg, Morgenbladet

Boken gir oss gulpende hav, truende grønske og store mengder tung tang. Det er som om jeg kjenner smaken av salt på tungen når jeg leser Parelius.

Kjetil Kopren Ullebø, Bergens Tidende

Tekstene svinger seg gjennom poesiens ulike uttrykk, fra prosadikt og frie vers til sjangerens strenge former, særlig sonetter. Enkelte verselinjer går igjen tre ganger i ulike dikt. Som om ikke det var nok, skriver Parelius slike enkeltstående linjer fra hele samlingen inn i en avsluttende mestersonette, et dikt på utmålte 14 vers, ‘Under haugen’. Effekten er svimlende. Samlingens sentrifugale og sentripetale krefter, tekstenes spredning og sammentrekning, forenes i den siste sonettens gravhaug, dekket av «grønskens strupetak», gras som på samme tid virker beskyttende og kvelende. … «Salt/Land», diktenes bølgende, svarte ringer, som «brer seg/ i vannet/ og brytes», er en stille fryd å lese.

Tom Egil Hverven, Klassekampen

Det er langt mellom kvar gong ein poet debuterer med så gjennomarbeidde dikt som dei ein finn i «Salt Land» av Fredrik Parelius. Med fleire omfattande perspektiv og originale språklege grep, skapar denne poeten eit univers med lang historie, der jord, hav og himmel, botanikken, livet i havet og ikkje minst språket sjølv er med på å fargeleggja og falda ut ei sanseleg og levande verd der dei ulike delane og dikta heng saman på både openbart og subtilt vis. … I «Salt Land» finst det ei levande kjelde, eit oppkome, ei olle av språkleg overskot og ei konsentrert mengd kunnskap og erfaringar. Ei imponerande blanding av presise observasjonar og leikande spontanitet, men dei musikalske improvisasjonane er ein del av ei medviten ramme der del og heilskap spelar med og mot kvarandre i eit vakkert avstemt samspel. Eg tek meg i å tenkja at det grenser mot det ufattelege å få til noko slikt som dette.

Helge Torvund, Krabben, tidsskrift for poesikritikk

Salt/Land

Beskrivelse

Produktinformasjon

Anmeldelser