Hvordan beskrive en ideell arbeidsplass? Svaret på dette spørsmålet vil nok variere mye fra person til person. Men det finnes også noen svar som vil gjelde mer uavhengig av person og type arbeid. Oscar Amundsen er professor i organisasjonsforskning ved NTNU og interesserer seg spesielt for innovasjon og endringsarbeid. I boken Drømmeorganisasjonen: Åtte ting ledere bør vite om endring og innovasjon gir han et faglig begrunnet svar på spørsmål om den ideelle arbeidsplassen. Han tegner opp en organisasjon som er ideell for å få til endring og innovasjon, samtidig som den fungerer godt for de ansatte. Hvordan ser en slik organisasjon ut? Hva kjennetegner den og hvilke karaktertrekk har den? Det gir han svar på i denne boken.
Boken er delt inn i åtte kapitler som tar for seg de åtte karaktertrekkene ved det forfatteren har valgt å kalle "drømmeorganisasjonen". I bokutdraget nedenfor tar Amundsen for seg det første trekket i en drømmeorganisasjon, tillit, og betydningen dette har i en organisasjon.
Tillit handler om pålitelighet og risiko
Mange fagfolk er opptatt av at tillit primært handler om forventninger, nærmere bestemt om å ha positive forventninger til andre. Hvis du spør en person om å passe bagasjen din fem minutter på togstasjonen i Hamburg, regner du vel med at personen faktisk gjør jobben? I dette tilfellet er du en tillitsgiver, og personen du spør er en tillitsmottaker. Før du spør, har du gjort en eller annen form for vurdering av om personen er pålitelig eller ikke. Likevel kan det jo skje at personen gir blaffen og har gått sin vei når du kommer tilbake. Og at bagasjen er borte. Vi kommer ikke unna at tillit også innebærer ‘å ta sjansen’ på noe. Med andre ord følger det i prinsippet en usikkerhet eller risiko med på kjøpet, noe som betyr at tillit åpner for misbruk og feil. Dette poenget kan illustreres med de beslektede uttrykkene ‘ha tro på’ versus ‘ha tillit til’. Det å ha tro på at en ny kollega vil gjøre en god jobb, setter deg ikke nødvendigvis i en sårbar situasjon. Det er først når du kan få problemer selv (hvis kollegaen svikter), at uttrykket tillit blir aktuelt å bruke. Man kan si at tillit som begrep mister sitt innhold når det frikobles fra usikkerhet og risiko. Spørsmålet blir altså om du tar sjansen, når noe faktisk står på spill?
Det er påliteligheten til tillitsmottakeren som avgjør risikoen for misbruk. Eksemplet fra togstasjonen der man skal utvise tillit til en mer eller mindre tilfeldig person, fortjener ikke å være en mal for livet i en organisasjon. Det er ikke veldig relevant om du som leser dette, ville overlatt bagasjen din til en fremmed eller ikke. Derimot vil jeg legge inn et premiss om at tillitsmottakere på arbeidsplassen din stort sett er pålitelige. Du kan selvsagt velge ikke å godta dette premisset. Det er likevel dette som er forutsetningen når vi skal se nærmere på hva tillit gjør, det vil si hvordan det kan sies å virke i en organisasjon.
